Brukere av Apples produkter blir ofte kalt fanboys. I utgangspunktet er det ikke noe galt med det, men begrepet har dessverre en svært nedlatende undertone. Ikke så ulikt begrepet hedning.
[toc] Det er sikkert mange som ser på meg som en fanboy. En Apple-fanboy. Jeg har trasket rundt i Apple-verdenen i 35 år, like lenge som Macintosh – eller Mac, som vi helst sier i dag – har eksistert. Som fersk journalist i det ganske nye datatidsskriftet Mikrodata, forløperen til PC World Norge, fikk jeg allerede utpå høsten 1984 anledning til å prøve en av de første eksemplarene av Apple Macintosh som kom til Norge. De som kan sin Apple-historie, vet at det var i januar det året at den første Macintosh-en ble lansert i USA.
På den tiden satt jeg fortsatt og jobbet på datamaskiner som kjørte operativsystemet CPM, som mange i dag ikke har hørt om. Noen av kollegene mine i den nye norske datterbedriften av USA-forlaget IDG, som utga datatidsskrifter med titler som Computerworld, PC World og Macworld, hadde så smått begynt å få smaken på datamaskiner som kjørte et nytt operativsystem kalt MS-DOS – eller PC-DOS hvis datamaskin-logoen var IBM. Altså de første «ordentlige» PC-ene som var i ferd med å komme på markedet, IBMs PC og de første «IBM-kompatible» klonene.
Skjellsettende
Min EDB-erfaring – EDB er en forkortelse som ser ut til å være på vei ut av IT-vokabularet i vår tid – var noe begrenset før jeg begynte som «datajournalist». Jeg hadde vel lært meg litt Basic-programmering på noen av hjemmedatamaskinene som kom på markedet tidlig på 1980-tallet, på datamaskiner som hadde navn som New Brain, Commodore og så videre. Så sammenligningsgrunnlaget var naturligvis begrenset. Men møtet med det grafiske brukergrensesnittet som den første Macintosh bød på, ble en skjellsettende opplevelse.
Nettopp bakgrunnen min fra ordinær dagspresse-journalistikk i kombinasjon med en akademisk utdannelse innen humanistiske fag, ikke realfag og teknologi (selv om jeg hadde studert i NTH-byen Trondheim – NTH heter forresten i dag NTNU), gjorde innmarsjen i dataverdenen til en tøff omstilling. Mens jeg var på det mest sårbare i overgangen fra dagspresse til teknologipresse, med mye tvil og tro på om dette var et riktig karrierevalg eller ikke, fikk jeg altså mitt første møte med Macintosh. Med ideene til Steve Jobs, som vi ikke visste så mye om i Norge da, om hvordan teknologi kunne menneskeliggjøres og bli tilgjengelig og nyttig for alle, ikke bare for teknologene.
Resten er historie, som vi gjerne sier. Det grafiske brukergrensesnittet, som Apple-folkene riktignok i noen grad hadde hentet inspirasjon til under besøk i forskningssenteret Xerox Park og andre steder, ble etter hvert den allmenngyldige betjeningsmåten for datamaskiner. Det er slik vi ser det på det meste som finnes av datamaskiner i dag, enten de drives av macOS, Windows, iOS, Android, Chrome OS eller andre operativsystemer. Og denne teknologien brukes nå av alle, ikke bare av studentene i Trondheim som i sin tid studerte realfag og teknologi, men også av mine medstudenter i fag som norsk, historie og sosiologi.
Fanboy…
Datamaskin-teknologien er nå for alle. Men en vesentlig forutsetning for denne utviklingen var Apples lansering av Macintosh. Og ja, min erkjennelse av dette har nok bidratt til å kvalifisere meg til benevnelsen fanboy. Selv om jeg innser at mange av dem som kaller meg fanboy, bruker begrepet nedsettende.
I utgangspunktet er ordet ganske nøytralt og beskriver vel egentlig bare en person som er svært begeistret for et eller annet, enten det dreier seg om en artist, en musiker – eller en datamaskin-plattform. Men etter hvert har det fått en negativ klang. En fanboy er nå angivelig også en person som mangler kritisk sans, som er forblindet av sine helter – enten de er personer eller en teknologi – og som det dessuten ikke går an å snakke til fornuft.
Begrepet ligger vel ganske nær karakteristikken av en idiot.
Denne prosessen mot en negativ og hetsende betydning av ordet fanboy er naturligvis blitt forsterket av fenomenet internett og ikke minst sosiale medier, som har fått hat-terminologi til å eksplodere.
… og hedning
Men hvor befinner hedning-begrepet seg i denne sammenhengen? Og hvorfor trekker jeg fram det? Troende mennesker kunne gjerne ha valgt å kalle ikke-troende mennesker for nettopp det, ikke-troende. Det er en ganske nøytral betegnelse. Men når mange troende mennesker isteden velger å kalle ikke-troende for hedninger, er det som oftest fordi de ønsker å legge inn et ekstra vurderings-lag inn i omtalen. Et nedvurderings-lag, om du vil. Hedning er ikke noe nøytralt begrep for de troende. Tvert imot. Når de bruker ordet, er det for å få fram at den de snakker om, ikke bare er en ikke-troende, men også en som er forblindet av sin vantro og som det ikke går an å snakke til fornuft. Akkurat som en fanboy.
Ordet fanboybrukes mye. Et kjapt Google-søk viser at Google lynraskt greier å finne 23,6 millioner eksempler på bruk av ordet fanboy på internett. Det er ingen vits i å søke etter det norske ordet hedningog tro at man skal komme opp i lignende tall – da ender det bare med rundt 363.000 treff. Men velger vi i stedet det engelske heathen, blir søkeresultatet omtrent 14,1 millioner treff.
Med andre ord – det nedsettende begrepet fanboybrukes enda mer enn det like nedsettende begrepet hedningpå engelsk.
Vi kunne riktignok ha valgt det engelske ordet pagan, som har en lignende betydning som hedning, om enn med litt forskjellig opprinnelse, og da ender vi opp med hele 106 millioner treff. Men her skal vi la begrepsdebatten om de forskjellige varianter av religion og ikke-religion ligge.
Nedlatende
Det som er mitt poeng, er at når brukere av Apple-produkter i mye større grad enn andre datamaskinbrukere blir omtalt som fanboys, ligger det en betydelig grad av nedlatenhet i begrepsbruken. På samme måte som når troende og religiøse mennesker omtaler ikke-troende som hedninger.
Riktignok er det ikke bare Apple-brukere som blir utsatt for fenomenet. Elbil-eiere rammes også, bare for å ta et eksempel fra de seneste årene. Begrepet brukes nok ikke noe vennligere om dem enn om Apple-brukere. Og Star Wars-fanboys er det til og med lagd en filmkomedie om.
For øvrig må jeg jo innrømme at jeg egentlig ikke føler meg så veldig hardt truffet av fanboy-karakteristikken, for jeg har jo i alle disse årene også jobbet ganske mye på andre plattformer. I mange år var hovedjobben min hos tidsskriftet PC World Norge, mens Macworld.no var noe jeg til tider drev med litt på si’ – når jeg var ferdig med dagens PC World-økt, for å si det sånn. Så jeg har også hatt mye glede av produkter i Windows-verdenen, selv om Apple-relaterte produkter har ligget mitt hjerte nærmest. Men det å ha ett bein i hver leir er i hvert fall et godt hjelpemiddel mot fordommer.
Skal vi bry oss?
Spørsmålet er så om dette med fanboy-hetsen er noe å bry seg om. En del Apple-brukere vil kanskje si at det er ikke noen vits i å bry seg, fordi de som bruker fanboy-begrepet selv er personer som mangler kritisk sans, som er forblindet av sine helter og som det ikke går an å snakke til fornuft. Problemet med dette resonnementet er at da er man ikke det spor bedre enn fanboy-hetserne.
Så hva skal vi gjøre? Jeg tror løsningen er en kombinasjon av å overse hetsen og rett og slett heller ikke bry seg om å bruke tid og energi på å undres over bakgrunnen for den og motivene bak den.
På samme måte som man i vår tid er nødt til å overse og stenge ute mye av elendigheten som er baksiden av de ellers så spennende og engasjerende sosiale mediene.
Isteden får vi bare fortsette å glede oss over at vi benytter teknologi som er unnfanget i miljøer der mange er opptatt av å skape teknologiske løsninger som skal komme alle til gode.
Så får andre mene hva de vil.
