Vil Stage Manager bli mottatt som et kjærkomment verktøy for en mer effektiv og fokusert arbeidsflyt blant Mac- og iPad-brukere? Eller vil det bli sett på som en pest og en plage som bare skaper distraksjon og forvirring?
Begge deler må vi nok være forberedt på å høre nå i den første tiden etter at Apple har lansert de (mer eller mindre) ferdige versjonene av den nyeste operativsystem-generasjonen for henholdsvis Mac og iPad.
En del brukere vil nok omfavne muligheten til å få ryddet skikkelig opp på skjermen. På den andre siden er mange datamaskin-brukere vanedyr som ikke liker at noen legger seg opp i hvordan de har vendt seg til å bruke datautstyret sitt. Derfor er det nok også en del som fort vil skru av Stage Manager etter å ha tatt en rask titt, for så å fortsette slik de har vært vant til i mange år.
Apple kan i verste fall risikere at Stage Manager blir en løsning som bare et lite fåtall vil bruke. Det er egentlig synd, for løsningen har et potensial. Men potensialet er kanskje ikke helt klart til å forløses ennå.
Blandet mottakelse
En utfordring for Apple er det nok at den første mottakelsen av Stage Manager-konseptet har vært blandet. Noen vil si ganske kjølig. Kritikken går ikke minst på at Stage Manager ikke ser ut til å være ferdig utviklet ennå. Kritikken er særlig hard mot Stage Manager på iPad.
I skrivende stund har jeg for min del bare prøvd Stage Manager i et par-tre dager. Jeg er forberedt på å forandre mening om løsningen etter å ha blitt mer varm i trøya. Men om det blir i positiv eller negativ retning, er vanskelig å vite foreløpig. Det kan gå begge veier.
Operativsystem-oppdateringene fra Apple nå i oktober 2022 gjelder for mitt vedkommende altså MacOS 13 Ventura på min Mac mini anno 2018, samt iPadOS 16 – eller mer presist 16.1 – som er den versjonen som i skrivende stund kjører på en iPad Air 2022-modell som jeg disponerer.
Jeg har også et par litt utdaterte MacBook-er som fortsatt er i bruk av og til, men de er for gamle for 2022-oppdateringene, samt en iPad som er ny nok for iPadOS 16, men for gammel for Stage Manager.
Samlingen av gamle Mac-er som ikke lenger er i bruk, men som bare fungerer som museumspynt på hjemmekontoret mitt, holder jeg naturligvis helt utenom.
Mål: Orden i kaoset
På begge plattformer, Mac og iPad, er hovedhensikten med Stage Manager åpenbart å tilby redskaper til å gjøre datamaskin-skjermen mer oversiktlig. Vi vet alle hvordan det pleier å være. Enten vi driver med kontorarbeid, kreativt arbeid eller hva som helst annet, er skrivebordet, altså dataskjermen som vi har plassert oppå det fysiske skrivebord vårt, ofte rotete og uoversiktlig. I løpet av dagen har vi åpnet det ene programmet etter det andre, det ene dokumentet etter det andre, det være seg brev, artikler, nettsider, regneark, bildebehandlingsprogrammer og alt mulig annet i den ene vinduet etter det andre. Til slutt kan det gå på konsentrasjonen løs.
Innimellom tar vi oss sammen og rydder opp litt. Stenger noen programmer, lukker noen mapper eller noen faner i nettleseren. Uten at det hjelper noe særlig.
Dette kaoset er noe av det som Stage Manager skal redde oss fra. I hvert fall på Mac. Selv om iPad-brukere har noen av de samme utfordringene, sliter de egentlig mer med et annet problem. iPad er på langt nær så velegnet for fleroppgave-kjøring som Mac – eller som Windows-PC-er, for den saks skyld.
Dette er noe Apple har slitt med å finne løsninger på i flere år. For noen år siden måtte brukerne for eksempel lære seg bestemte fingerbevegelser – gestures – for å kunne dele opp iPad-skjermen i to vinduer, slik at man kunne kjøre to programmer samtidig og enkelt kopiere data mellom dem. I senere år har det dukket opp tre prikker øverst midt på skjermen som åpner valg for Split View og Slide Over for å gjøre det lettere å dele opp skjermen i flere vinduer og å håndtere dem. Men det har vært en veldig begrenset fleroppgavekjøring på iPad sammenlignet med Mac. Engasjerte debattanter har antydet at Apple kanskje aldri har ment at man skal kunne kjøre flere apper samtidig på iPad.
Krevende – særlig for iPad
I lys av denne mangeårige debatten vakte det oppsikt – og optimisme – hos mange da Apple kunngjorde sitt Stage Manager-prosjekt på utviklerkonferansen WWDC i juni i 2022. Spesielt i iPad-leiren, naturligvis. Det ble imidlertid fort klart at dette var en teknologi som krevde kraftig maskinutrustning, fortrinnsvis kraftige Apple Silicon M-prosessorbrikker. For iPads del ble det til å begynne med antydet fra Apple at det bare ville være brukere av iPad med M2-prosessorbrikke som ville kunne bruke Stage Manager, men dette er blitt moderert i senere tid. Nå når løsningen er lansert, kan for eksempel jeg kjøre Stage Manager på en iPad med M1-prosessorbrikke.
Dessuten ble det lansert beta-utgaver som tydet på at det var langt igjen til løsningen kunne betegnes som klar til bruk. Det er noe som har fulgt med helt til lanseringen av den «ferdige» versjonen. Et viktig PR-poeng i forhåndsomtalen var at man i tillegg til de opptil fire app-vinduene man kan opprette på iPad-skjermen, også kunne opprette fire til på en tilkoblet ekstern skjerm, altså åtte til sammen. Men denne muligheten er ikke kommet med i den utgaven av Stage Manager for iPad som er lansert når dette skrives.
I bruk på Mac
Hva er det så egentlig at Stage Manager gjør? La oss ta Stage Manager på Mac først.
Klikk med musepekeren på Kontrollsenter-symbolet øverst til høyre i menylinjen på Mac-skjermen – symbolet ser ut som to linjer oppå hverandre. I vinduet som kommer fram, klikk på Stage Manager-ikonet. Symbolet er en firkant med tre prikker til venstre for seg. Da starter Stage Manager.
Avhengig av hvor mange programmer og vinduer du har åpne på skjermen, vil det umiddelbart ryddes opp på skjermen. Standardoppsettet er ett stort vindu for ett av programmene du jobber i, mens de andre programmene kjapt krymper til små symboler som blir liggende over hverandre i den venstre kanten av skjermen. I antall opptil de seks siste programmene du har åpnet, avhengig av størrelsen på skjermen.
La oss si du jobber i et tekstbehandlingsprogram og har behov for å sjekke opp noe informasjon på et nettsted. Hvis du allerede har åpnet nettleseren din, noe som for de fleste Mac-brukere betyr Safari, klikker du på Safari-ikonet til venstre på skjermen. Dermed bytter nettleser-vinduet plass med tekstbehandlings-vinduet, mens tekstbehandlings-vinduet krymper til et ikon på venstre side av skjermen.
Programmer du allerede har åpnet, kan du også bytte til ved hjelp av den gode, gamle Mac-tastaturmetoden, Cmd+Tab.
Du kan endre størrelsen på det vinduet du til enhver tid har åpent og flytte det litt rundt på skjermen, hvis en annen plassering er bedre. Jeg synes enkelte programmer egner seg godt i fullskjerm-modus, for eksempel programmer som Apple Bilder eller Adobe Lightroom. Men de fleste vil nok ha «hovedvinduet» sentrert og ganske stort – avhengig av størrelsen på skjermen. Men neppe i fullskjermmodus.
Jeg jobber til daglig på en 32-tommers 4K-skjerm koblet til min Mac mini, og med Stage Manager har jeg nå fått en skjermflate som vanligvis ser ganske luftig ut, samtidig mye ryddigere enn før, med et stort dokument midt på skjermen og de krympede vindusikonene i venstre skjermkant. Egentlig liker jeg det jeg ser. Jeg har bare ikke fått vendt meg til det ennå.
Dilemmaer
Valgmulighetene for Stage Manager på Mac inkluderer blant annet muligheten til å velge om skrivebordsobjekter skal ligge fremme på skjermen eller ikke. På min hoved-Mac betyr det for eksempel alle tilkoblede disker, normalt seks i tallet, pluss et antall mapper og bilder jeg har liggende på skrivebordet. Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for om jeg vil ha alle disse mappene og bildesymbolene liggende fremme eller ikke. Det er god plass, men med Stage Manager dreier det seg jo mye om å rydde opp for å holde fokus på det som er vesentlig her og nå.
Men det er jo bare å prøve seg fram litt over tid. Og kjapp tilgang til valgmulighetene får man ved å gå inn i den nye Systeminnstillinger-menyen, som het Systemvalg fram til macOS 13 Ventura. Her får man tilgang til et annet og mer komplett Kontrollsenter enn det jeg nevnte ovenfor. Ett av valgene er om man vil ha symbolet for Stage Manager liggende i menylinjen øverst på skjermen eller ikke. Jeg har valgt ja takk og har da rask tilgang til Stage Manager-innstillingene.
Nå er det vel å merke ikke så mange valgmuligheter man har. Listen inneholder bare tre punkter: Om man vil at de sist brukte appene skal vises hele tiden til venstre på skjermen eller om de skal være skjult inntil man drar musepekeren til venstre skjermkant, om man vil at skrivebordsobjektene, som jeg nevnte ovenfor, skal vises, og om vinduene fra en app skal vises enkeltvis eller alt samtidig. Hvis du for eksempel har lagd en gruppe på tre-fire Finder-vinduer liggende som ett av symbolene i feltet til venstre på skjermen, kan du velge om alle Finder-vinduene åpnes samtidig når du klikker på gruppesymbolet, eller om bare ett av Finder-vinduene åpnes om gangen.
Her må man bare prøve seg fram for å finne ut hva man synes fungerer best. I skrivende stund er mitt valg at de sist brukte appene skal vises kontinuerlig som miniatyrer til venstre på skjermen, at skrivebordsobjektene skal synes på høyre side, og at alle vinduer fra én app skal vises samtidig.
Begrensningen på opptil seks app-miniatyrer er litt beskjeden. På min hovedskjerm hadde det vært god plass til minst et par til. Men uansett hadde det vel ikke vært plass nok til alle. Jeg ser at jeg stadig har fyrt opp opptil 10-11 programmer som rusler og går samtidig. Men bare seks av dem kan altså velges blant symbolene til venstre.
På den andre siden viser jo nettopp dette hvor nyttig Stage Manager kan være for en person med mine jobb(u)vaner. Jeg synes allerede det kjennes ut som om jeg greier å konsentrere meg bedre, fordi jeg ikke så lett blir avledet av alle de andre vinduene på skjermen.
For mye administrasjon?
Alle er ikke enig med meg. Jason Snell, tidligere redaktør for Macworld i USA, nå flittig blogger på sin blogg Six Colors, skriver at han synes Stage Manager resulterer i altfor mye vindus-administrasjons til at det er verdt bryet. Utredningen hans er ikke bare negativ, men han er klar på at Apple er nødt til å videreutvikle og forbedre løsningen kraftig allerede i inneværende operativsystem-syklus hvis Stage Manager-prosjektet skal lykkes.
Jeg har ikke brukt Stage Manager gjennom en lengre beta-periode, slik en del av dem som har skrevet kommentarer om løsningen og «testomtaler» av den de siste dagene – og som derfor har skaffet seg erfaring fra løsningen. Som sagt har jeg har bare et par-tre dagers førsteinntrykk å bygge på. Men før jeg konkluderer, må jeg si noen ord om Stage Manager på iPad.
I bruk på iPad
Om jeg har rukket å få bare litt erfaring med Stage Manager på Mac, dreier det seg om enda mindre på iPad. Vel, jeg kan i det minste skryte av at i hvert fall litt av denne artikkelen er skrevet på en iPad Air 2022-modell. Den er som kjent utstyrt med en Apple Silicon M1-prosessorbrikke og gjør den til den ene av bare tre iPad-er som foreløpig kan anvende Stage Manager for iPad.
De to andre er de nye iPad Pro-modellene, lansert nå i oktober 2022, med neste generasjon av denne brikken, M2-brikken. De to iPad Pro-modellene har skjerm på enten 11 eller 12,9 tommer og representerer altså toppsjiktet i iPad-familien.
Nettstedet The Verge er blant dem som ikke er særlig snill med Stage Manager for iPad. Allerede i tittelen på testomtalen skriver David Pierce at Stage Manager for iPadOS ikke er fremtiden for fleroppgavekjøring slik vi hadde håpet på («iPadOS 16’s Stage Manager is not the future of multitasking you were hoping for»).
Artikkelen konkluderer med at Stage Manager har en meningsfull funksjon på Mac, hvor løsningen for en del brukere kan hjelpe til med å skap orden i kaoset. «På iPad, derimot, utgjør State Manager bare enda mer og annerledes struktur på toppen av den strukturen som allerede eksisterer. Og all denne strukturen ender bare i enda mer kaos», skriver The Verge. (Eplebloggs oversettelse.)
Konklusjon
Som jeg allerede har antydet, er mitt førsteinntrykk av Stage Manager for Mac ganske positivt. Jeg vil kalle det et lovende forsøk på å skape mer orden i kaoset for mange av oss som hver dag presser mulighetene for fleroppgavekjøring til det ytterste.
Apple må bare sørge for de nødvendige forbedringene så fort som mulig og i hvert fall innen neste store macOS-oppdatering. Apple må også jobbe hardt med de pedagogiske tiltakene som trengs for å motivere Mac-brukerne til å lære seg å bruke Stage Manager ordentlig.
Dessverre tror jeg Apple har en lengre vei å gå med Stage Manager for iPad. Her virker løsningen mer umoden. Jeg kjørte meg i hvert fall fast flere ganger.
Og dessuten ser det ut til at Apple ikke helt har funnet ut hvordan de skal greie å overbevise brukerne om State Managers velsignelse. Apple selv ser ut til å være innstilt på å styrke iPads posisjon som en fullverdig bærbar datamaskin, noe selskapet har vært mer tilbakeholden med tidligere. Da var det den mer lekende friheten med fingerstyring på en tastaturløs skjerm-enhet som sto i fokus – frihet, bruk overalt, moro og kreativitet. Den økte vekten på gode tastaturløsninger og dermed mer låsing til horisontal betjening samt kameraflyttingen på nyeste ordinære iPad tilpasset fotografisk landskapsmodus i stedet for fotografisk portrettmodus, er hint om en slik utvikling.
En velfungerende Stage Manager-løsning er trolig et viktig element i iPad-konseptets vei videre. Derfor blir det svært spennende å følge denne utviklingen i tiden som kommer.
Med andre ord: Mange ubesvarte spørsmål foreløpig når det gjelder Stage Manager for iPad. Men Stage Manager for Mac er jeg i ferd med å få trua på.
