Eplenyheter-logo m/fokus – REN

Er du klar for Linux på Mac-en din?

Fedora Linux på Mac
SAMEKSISTENS: Her kjøres Fedora Linux Workstation i et virtuelt vindu (til venstre) på Mac-skjermen, mens vertskaps-operativsystemet macOS benytter Safari til å vise et Epleblogg-skjermbilde (til høyre). (Foto: Toralv Østvang.)

Innhold

Den nye Linux-kjernen 6.2 som ble lansert i februar 2023, har fått støtte for Mac-er med Apple M1 Pro-, M1 Max- og M2-prosessorbrikker. Endelig, sier Linux-entusiastene. Men er det noen vits i å kjøre Linux på Mac?

Ja, mener de nevnte entusiastene. De ramser opp mange gode grunner for å kjøre Linux på Mac. Blant målgruppene som trekkes fram i debatten om Linux på Mac, finner vi for eksempel utviklere og folk som trenger enda heftigere datasikkerhet enn selv Apple kan by på.

Advarer

På den andre siden er det også dem som advarer mot å legge inn Linux på en Mac. I hvert fall hvis man velger å la Linux «overta» hele Mac-en, i stedet for å kjøre Linux bare i «virtualisert» utgave, altså som en hvilken som helst app du kjører på Mac-en din. For hvis du lar Linux overta Mac-en helt, vil ikke datamaskinen din lenger være en Mac, men en Linux-PC som tilfeldigvis kjører på Mac-maskinvare, heter det i en artikkel om emnet hos nettstedet AppleToolBox.

Linux på Mac
DISTROER: Her er et utvalg av distroer som kan installeres på Mac via UTM-programmet. Distroer merket ARM64 er for Mac-er med M-prosessorer, mens X64-distroer er for Intel-baserte Mac-er. (Skjermdump: Toralv Østvang.) (Klikk for større bilde.)

Det er også verdt å merke seg at selv om Linux 6.2-kjernen inneholder støtte for M1-baserte Mac-er, er ikke Linux helt klar til bruk i stor skala på Mac-er med såkalt Apple Silicon riktig ennå. Det gjenstår en del finpussing, påpeker nettstedet AppleInsider.

Uansett er det på sin plass å advare om at det å installere Linux på en Mac, rent generelt kan være en både vanskelig og tidkrevende oppgave. Om ikke for erfarne Linux-brukere, så i hvert fall for dem vi kan kalle «den jevne Mac-bruker». For eksempel slike som jeg, som kanskje har valgt Mac nettopp på grunn av det vennlige grafiske brukergrensesnittet. Selv om man også kan jobbe med Linux hovedsakelig i en grafisk verden i dag, inneholder mange tips- og opplæringsartikler om Linux fortsatt en del referanser og eksempler der det dreier seg om kode i stedet for pek-og-klikk.

På nattesøvnen løs

Jeg innrømmer at grunnen til at det har vært pinlig lite nytt her på Epleblogg.no de siste dagene, er at jeg har latt meg friste av alt fokuset på Linux på Mac til å prøve meg litt selv også. Det har vært både tidkrevende, frustrerende og har gått på nattesøvnen løs, med mye prøving og feiling.

Den viktigste grunnen er naturligvis at jeg ikke er noen dyktig Linux-bruker. Mitt forhold til Linux er hovedsaklig at jeg bare lekte meg litt med Linux for en del år siden da jeg ennå jobbet i PC World Norge-redaksjonen. Der var det en del andre PC-brukere, for det meste Windows-folk naturligvis, som syntes det var moro å «prøve Linux litt». Uten at vi egentlig hadde noen spesiell faglig grunn til eller behov for det. Det dreide seg for det meste om teknologisk nysgjerrighet. Tross tidssløsingen er det om ikke annet godt å kjenne at denne nysgjerrigheten fortsatt er til stede.

Linux på Mac
THE KERNEL: En forenklet skisse av Linux-kjernens plass og funksjon i et operativsystem. (Ill.: Wikipedia.)

ARM-problematikken

Et problem for Linux-entusiaster blant Mac-brukerne har vært vanskelighetene med å få Linux til å fungere på Apples nye egendesignede ARM-prosessorer, altså M1- og M2-familiene av ARM-baserte integrerte prosessorbrikker. De forskjellige Linux-variantene ser ut til å fungere greit på Apples Intel-baserte maskiner. Men siden 2020 har jo Apple flyttet de fleste Mac-ene og MacBook-ene sine over på M-plattformen. Linux-brukere i Mac-verdenen har et brennende ønske om å få anledning til å utnytte de kraftige forbedringene i ytelse som M-generasjonen av prosessorbrikker byr på.

Her står bruken av grafikkprosessorene (GPU-ene) sentralt. Noe av nøkkelen til den kraftige forbedringen av ytelsen hos Apples M-arkitektur ligger i integreringen av GPU-er på prosessorbrikkene og måten disse avlaster den sentrale prosessorenheten (CPU-en) på. Sentrale folk i Linux-verdenen har hevdet at det ikke er mulig å få til Linux-støtte for de nye Mac-ene før Apple «åpner opp», ifølge ZDNET.

Teamet bak Asahi Linux trekkes fram som en viktig bidragsyter i arbeidet med å tilrettelegge Linux for Apples M-prosessorbrikker, spesielt når det gjelder grafikkløsninger.

UTM

Et verktøy som har fått mye oppmerksomhet blant Linux-nysgjerrige Mac-brukere i senere tid, er UTM. Dette er programvare som fungerer som vertskap for virtuelle maskiner som installeres på macOS- eller iOS-enheter. Ja, du kan gjerne installere Linux også på iPhone-en din hvis du vil. Det har jeg ikke prøvd, så jeg vet foreløpig ingenting om hvordan det fungerer.

Linux på Mac
GRATIS: Det er gratis å leke med Linux. Hvor mange Linux-distroer trenger man egentlig? Sannsynligvis bare én. Men det kan være greit å få sjekket ut flere via UTM. Her er både Ubuntu, Fedora og Kali-Linux operative på Mac – sistnevnte riktignok ikke helt operativt ennå. (Skjermdump: Toralv Østvang.) (Klikk for større bilde.)

Derimot har jeg prøvd UTM på tre forskjellige Mac-er de siste dagene før jeg begynte å skrive disse linjene. Derfor kan jeg i det minste bekrefte at løsningen ser ut til å fungere greit for å eksperimentere med Linux på Mac. Men det gjenstår nok en del arbeid før jeg kan påstå at jeg har fått meg en Linux-Mac som fungerer som et fullgodt alternativ til mine ordinære Mac-er.

Fint for gamle Mac-er

Noe av motivasjonen min for å snuse litt på Linux, er at jeg i likhet med andre som har vært Mac-brukere lenge, sitter på noen gamle Mac-er og MacBook-er som bare ligger i hylla og støver ned. I Linux-miljøer ser det ut til å være en utbredt oppfatning at Apples PC-operativsystem, altså macOS og forgjengerne, er et mye mer ressurskrevende operativsystem enn de forskjellige Linux-variantene. Et OS som krever mye av maskinvaren. Dette skyldes blant annet den finurlige grafikken, godt skjult kompleksitet og avansert sikkerhetsløsninger, sies det. Og det blir stadig mer komplekst for hver oppgradering.

Derfor går det ikke mange år før en Mac eller MacBook begynner å føles litt utdatert, litt sliten. Og så føler man at man må bytte den ut med en ny og heftig Mac.

Linux på Mac
LINUX PÅ MAG: Her kjører Linux-distroen Fedora Workstation 37 på min gamle MacBook Air fra 2011, riktignok bare fra installasjon på en USB-minnepinne i denne omgang. (Foto: Toralv Østvang.) (Klikk for større bilde.)

Unødig sløsing med ressurser, sier Linux-entusiaster. Og Mac-brukere blant dem har begynt å ta grep. Løsningen er å installere Linux på de litt tilårskomne Mac-ene, heter det. Da kan man fortsette å bruke dem i enda noen år til. For Linux er et operativsystem som stiller mye mindre krav til maskinvaren enn en Mac gjør.

Å svitsje til Linux kan også løse et sikkerhetsproblem. Eldre Mac-kan ikke ikke oppdateres til de nyeste macOS- og Safari-versjonene, blant annet fordi de mangler maskinvare-støtte for nyere sikkerhetsløsninger. Man kommer angivelig rundt dette problemet ved å bytte til Linux, hevdes det.

Mange distroer

Nå er det forresten ikke helt riktig å kalle Linux «et operativsystem». Snarere snakker vi om en hel familie av operativsystemer som har en del fellestrekk. Det de har til felles, er at de er basert på åpen kildekode (open source) og dermed i praksis gratis. Dessuten er operativsystemene sterkt inspirert av Unix, som ikke minst har fokus på å betjene mange brukere samtidig og å kunne kjøre mange prosesser samtidig. En egenskap som kanskje ble ansett som mer banebrytende da Linux så dagens lys enn det i dag, når vi tar dette for gitt. Det har også bidratt til å gjøre Linux populært som OS for servere.

For øvrig snakker vi egentlig ikke om Linux som operativsystemer, heller. Vi kaller de forskjellige variantene for «distribusjoner», på vanlig databransje-vis forkortet – i dette tilfellet til «distroer».

Linux-kjernen

Grunnlaget for alle distroene er den såkalte Linux-kjernen, kode skrevet av den finske IT-studenten Linus Torvalds ved Universitetet i Helsinki og offentliggjort – som versjon 0.01 – høsten 1991, da han var 21 år gammel. Snaut 20 år senere, i 2010, gjorde han amerikaner av seg og har høy status i IT-verdenen, selv om noen hevder at han også kan være både litt kontroversiell og til og med litt kverulerende.

En Linux-distribusjon inneholder Linux-kjernen samt gjerne et tilhørende system for å administrere programpakken, som vanligvis kan lastes ned gratis fra nettet, selv om det også finnes kommersielle pakkeløsninger fra firmaer som Red Hat, SUSE og Canonical. Det følger gjerne med utvalgte verktøyprogrammer og annen programvare, blant annet for å installere brukergrensesnitt, som gjerne er vindus-basert.

Ifølge Wikipedia finnes det nærmere 1.000 Linux-distroer for alt fra små digitale apparater via PC-er, servere, nettbrett, mobiler og opp til superdatamaskiner.

Blant de mest kjente distro-navnene finner vi navn som Debian, Ubuntu, Linux Mint, Fedora Linux, Arch Linux og Manjaro Linux.

For å forenkle installasjonen er det kommet egne installasjonsprogrammer. Jeg for min del har de siste dagene eksperimentert en del med Fedora Media Writer, som gjør det forholdsvis enkelt å installere distroen Fedora på en Mac-harddisk etter først å ha lastet den ned til en USB-minnepinne. Fedora Linux er etterfølgeren til Red Hat Linux og har høstet en del lovord fra Linux-entusiaster som bruker Mac.

Linux på Mac
TUX: En pingvin med kjælenavnet Tux var i sin tid maskoten til Linus Torvalds. Etter hvert er den blitt maskoten for selve Linux-kjernen. Maskot-tegningen ble tegnet på frihånd med bildebehandlings- og tegneprogrammet GIMP – populært blant Linux-brukere – av Larry Ewing i 1996. (Illustrasjon: Creative Commons Attribution SA 4.0.)

Nøkkelverktøyet for meg har som sagt vært UTM. Programvaren kan lastes ned gratis her. Man kan også hente UTM fra Apple App Store for litt over en hundrelapp. Hva, betale for gratis-programvare? Ja, argumentet er at man da er med på å støtte utviklermiljøet for UTM. Dessuten får man jevnlig tilgang til oppdateringer, i stedet for å måtte installere hele programvaren på nytt hver gang det kommer en oppdatering.

Bare én advarsel: Det står klart og tydelig at man ikke kan regne med noen store spill-opplevelser med UTM. Programvaren støtter ikke emulering eller virtualisering av GPU under Windows, noe som ikke gjør det mulig med 3D-akselerasjon som for eksempel Open GL og Direct X. Eldre spill med programvare-drevet rendring kan gå greit, men altså ingenting som krever maskinvare-basert akselerasjon. Sikkert viktig for en del, om ikke for meg.

Som antydet er jeg ikke kommet i mål med eksperimenteringen med UTM og Linux på Mac. Så det er nok best at jeg venter en stund med å skrive en detaljert oppskrift på hvordan man går frem. Det får jeg eventuelt komme tilbake til ved en senere anledning. Erfaringene så langt inspirerer imidlertid til å fortsette. Men helst uten å bruke så mye tid at det går ut over Epleblogg.no.

Linux-statistikk

Avslutningsvis kan vi jo se nærmere på om det finnes statistikk som gir et innblikk i Linux-verdenen og bruken av Linux. På nettstedet Finnly.in fant jeg en rekke statistiske påstander om Linux. Jeg velger å kalle det påstander, for det var dårlig med konkrete kildeanvisninger i artikkelen, bare et par vage antydninger om at noe av tallmaterialet stammer fra Statista og Gartner. Så om påstandene viser virkeligheten eller bare et ønske om hvordan Linux-verdenen skal se ut, får man vurdere selv.

Her er noen av påstandene:

  • 79,6 prosent av alle utviklere sa i en studie fra 2000 at de foretrakk å arbeide på Linux-plattformen.
  • 100 prosent av de 500 kraftigste superdatamaskinen i verden ble i 2001 drevet av Linux.
  • 90 prosent av alle filmeffekter skapt i Hollywood er lagd med Linux.
  • I juli 2020 ble Linux brukt på 1,69 prosent av alle stasjonære hjemme-PC-er i verden, opp fra 0,77 prosent 10 år tidligere. I skrivende stund snakker vi angivelig om cirka to prosent.
  • USAs forsvarsdepartement gikk over til Linux i 2007 med begrunnelsen at Linux-programvaren var sikrere og lettere.

Som sagt, ta tallene med en liten klype salt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Du vil kanskje lese disse sakene også:

Del artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn